Vi minnes i takknemlighet

 Vi besøkte vår venn Stephen Brady på Vrahassi kirkegård forleden. Denne plassen valgte han selv før han døde, og her ble han derfor gravlagt. Plassen ligger langt opp i lia like ovenfor Selinarikløften øst for Malia. Utsikten er fantastisk, og kirkegården ligger i en furulund som skaper en helt spesiell stemning. Flott beplantning med masse blomster gir stedet en aura av fred og verdighet, akkurat det Stephen ønsket. Vi lyser fred over hans minne.

Gåsegribb (Gyps fulvus)

      Gåsegribben er en av de mest
studerte rovfuglene på Kreta, og det er skrevet doktoravhandling om dens utbredelse på øya (Chirouchakis 2003). Den er kjent med forskjellige navn rundt om på øya: Kanavos i vest, og Skara eller Skarovitsila midt på øya og i øst.
      Kreta huser over halvparten av den greske bestanden, og vi har den største øybestanden i middelhavet, og faktisk i hele verden. I perioden 1996 - 2002 er et gjennomsnitt på 26 kolonier observert på Kreta,  med  ca. 14 individer i hver. Totalt er det observert omlag 142 hekkende par, og bestanden er anslått til 369 fugler. Den største delen av dem befinner seg på østre Kreta, særlig i nordøst, der omlag en tredjedel av den totale bestanden befinner seg.




      Takket være langtids studier av gåsegribben vet vi at bestanden er redusert
med minst 24% over de siste 20 år. Reduksjonen skyldes i hovedsak økt bruk
av forgiftet åte, bygging av nye veier i isolerte distrikter, lavere dødelighet i sau-
og geiteflokker grunnet bedre veterinærdekning, og mindre “azati”  (dumping av
døde dyr i  naturen).

      Disse fuglene er virkelig svære, med kroppslengde opp til 110 cm, og et vingespenn på 255-285 cm.
      Vi har sett dem i Selinari-kløfta mellom Malia og Neapoli, og i fjellet mellom Neapoli og Plaka. De

seiler på oppluft og speider etter bytte, og tar korte pauser innimellom. Det sies at en av jaktmetodene er å stupe ned langs fjellsiden og skremme ungdyr på smale fjellhyller slik at de faller ned og blir skadet eller drept.

   

      Flere eksemplarer er utstilt i Naturhistorisk Museum i Iraklion, og vi anbefaler absolutt en tur dit for å se disse imponerende fuglene.

Kveldsstemning - betraktninger over et glass vin

Det er mørk kveld og vi sitter ved et marmorbord med et glass vin. Under oss er byen opplyst. Ute i havet kan vi se et fly nærme seg. Karlsvogna er synlig på himmelen, og vi kan høre musikk fra landsbyen nedenfor. En bris fra vest er deilig nå. Det har vært over 30 grader i skyggen. Nå er det 28 grader. Et fly til er på vei inn til Heraklion. Nye turister kanskje. Bak oss er fjellet Harakas opplyst av sterke lyskastere, og fra havna ser vi stadig blitslys. Vannet i fontenen lager en beroligende lyd. Nok et fly er vei inn. Vi er heldige som kan sitte her og nyte alt dette. Vi torde å følge drømmen vår.

Trivelig gjensyn

På en av våre ture østover på Kreta stoppet vi ved en olivenlund for å ta en pause. Da oppdaget vi denne skjønnheten fra 70-tallet.

En Ford Taunus Coupe GT.

Jeg arbeidet hos Ford i Levanger på 60- og 70-tallet, og kunne ikke dy meg. Jeg måtte ha noen bilder.

Den var dessverre parkert for alltid, men så likevel ganske fin ut, ikke sant?

Naboen trodde nok vi var ute med lureri, og kom illsint opp veien mot oss. Men han roet seg da han skjønte vi bare var ute etter å ta bilder.

Det er kanskje flere som har minner om denne epoken?

En ekte gresk aften

 Vi dro til Ierapetra i dag for å treffe våre venner Lise og Taki. De har skiftet fra taverna til souvenirbutikk. og de ville straks vite om vi hadde lyst til å gå ut å spise. For nå hadde de tid til det de ikke kunne tidligere.

Og etter en lang prat i Ierapetra dro vi til en liten landsby som heter Monastiraki, midt mellom Ierapetra og Pachia Ammos. En bitte liten plass oppe i fjellsiden, med en fantastisk utsikt nordover mot Pacia Ammos og Elounda.

 Damene fant seg straks til rette, og praten gikk livlig. Kort etter var mat og vin på bordet, og hvilket måltid! Her var alt vi kunne ønske oss: Brød, salat, kokte og friske grønnsaker, ost og kjøtt. Her var det bare å smake på alt. Og etter en liten stund spilte også musikken opp, men heldigvis uten høyttalere. Det er ikke nødvendig her, for stedet hadde bare plass til 20-30 gjester. Men her får du en egen ro over deg, slik at måltidet tar både to og tre timer.

Taki og jeg tok en runde ned trapper og opp trapper for å se på stedet og ta noen bilder. Her er det nesten så en får inntrykk av at tiden har stått stille, men likevel på en slik måte at du føler deg utrolig velkommen. Alle vi møtte ville hilse på, og slå av en prat. Og som du kan se av bildene har de klart å lage en uvanlig stemningsfull ramme rundt stedet.

Vi fant også en butikk som solgte souvenirer, og damene måtte selvsagt få hvert sitt smykke. Populært!

Etter en slik aften føler vi oss priviligert som får oppleve dette, og vi er takknemlige for å ha slike venner. Her er det naturlige Kreta, med mennesker som bare vil deg vel. Og ingen "kamaki" som jobber hardt for å få turistene inn på akkurat sin restaurant.

Er det rart vi triver der vi bor?

Kveldsstemnig.

Enkelt og flott!

 Smykkedamer.

Trivelig musikk.

Alt kan brukes som dekor.

Og barna er med.

Trivelig selskap!

Utepils og raki

 Noen ganger er heller ikke vinteren så værst. Det må vi ærlig innrømme. Denne seansen ble faktisk avbildet i januar, men fordi jeg trodde at noen ville bli misunnelig, ble de ikke publisert da.

Nå nærmer imidlertid våren seg i Norge også, og da unner vi hverandre en slik en, eller to?

Og han kameraten under var ute og spiste lunsj: Litt tzatziki, noen oliven og en karaffel med raki.

Og vi må bare innrømme det: Lunsjen ble ei trivelig stund!

Vindfull vinter

 Vi har hatt en ganske vindfull vinter i år. Og havet har også vist krefter mange plasser. I Milatos kunne vi se steiner på opp til 2-3 kilo som var skylt 10-15 meter inn på land. Disse bildene er fra Malia, og her har vinden flyttet på tonnevis med sand langs stranden. Hele strandlandskapet er faktisk endret mange steder.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Masse drivved er skylt på land, og dette blir materialer til mange nye og rare ting. Men jeg må lage dem først. Da vil det også komme bilder.

Rambo-presten i Faistos

I landsbyen Voriza ikke langt fra Faistos bestemte en 23 år gammel gutt og hans 15 år gamle kjæreste seg for å rømme sammen. Hun var datter av landsbyens prest. Hennes mor fikk imidlertid nyss i planene, og varslet straks presten, jentas far. Han ble ordentlig forbannet, tok med seg jaktrifla og startet å skyte på huset  til guttens familie. Etterforskere fant 12 tomhylser rundt eiendommen.  Den 39 år gamle presten er nå ettersøkt, og politiet i Mires har gjennomført en foreløpig høring.

 Dette er imidlertid ikke første gang presten skremmer sine sognebarn ved å oppføre seg som Rambo. I 2010 hadde han og broren med våpen i hånd hentet en lokal forretningsmann ut fra en kafe. Saken endte i retten, men presten fikk en betinget dom ettersom forretningsmannen ikke ble skadet.  Kirken drøftet også saken, men lot ham beholde prestekappen ettersom ingen var skadet.

Nå mener folk i landsbyen at det er nok, og at prerstens oppførsel er fullstendig uakseptabel, og ikke forenlig med prestegjerningen.

Kilde:  www.apokoronasnews.gr

Nå har vi oppdaget en ny fugleart her på Kreta: Enkeltbekkasin (mekregauk)! Og det var ingen tvil, dette var lyden vi hørte:  http://fuglar.no/galleri/lyder/Gallinago.gallinago.mp3

Her er et bilde:      

Boka sier at denne bare er å finne her på vinterstid, og vi hørte den i 23-tiden på kvelden. Selv om vi ennå ikke har sett den, så er det ihvertfall trivelig å ha hørt den. Minner oss faktisk litt om Grønningen i Markabygda, for der er eneste stedet vi har hørt den i Norge.

Helse for alle penga....

Norsk TV flommer over av reklame for helseprodukter. Mye er sikkert bra, men er det riktig å tro at vi har bruk for alt?
Ta for eksempel denne, som skal være bra for muskler og ledd. Tror vi at disse tar produktet? Eller at de får en bedre dag av dette produktet?

Triomar er bra for hjerte og blodomløp, sies det. Og Medox holder deg friskere lenger.
Legen til høyre fant jeg på Internett. Han reklamerer for Medox, fordi han da blir kvitt pasientene raskere!

Og det finnes mange flere: Omega 3, Activia, Tran, Biola, Vitaminbjørner og Grønnsakbjørner, Omega Pro, Sambucol, Sunkost, Uncle Ben`s ris, Stabburmakrell, og mange fler.

Selv har jeg begynt å trimme så smått. En time tre dager i uka, og kanskje en fjelltur i helga. Og jeg spiser masse kortreist, ferskt og friskt. Og milde mirakel: Muskler og ledd er bedre, pusten og kondisen er bedre, og jaggu fungerer magen også. Blodpumpa virker som på en 25-åring (ihvertfall ikke langt unna, sa legen til meg).

Mye tyder på at det ikke er spesielt vanskelig å spise eller leve sunt, selv med noen kilo for mye, og til tross for at pensjonsalderen nærmer seg styggfort.

Blålysene på!

Når slike biler er ute med blålys, er det beste å senke farten?

     Nei, ikke her på Kreta! Forleden var vi på vei hjem fra Iraklion, og tok igjen en politibil med blålysene på. Fartsgrensen på stedet er jeg usikker på, men det var 4-felts motorvei med midtdeler, og politibilen kjørte i ca 80 i det høyre feltet. Og som sagt med blålysene på. Men dette sinker vel trafikken, tenker du kanskje?

     Her er det bare en ting å gjøre, tenkte jeg, og jeg gjorde det først. Ga tegn, ut i venstre felt, og dro forbi. Hva som skjedee? Politibilen forsvant bak oss, og han så vi ikke mer til. Men i Norge tør vi ikke, for der hadde dette sikkert kostet 7-8000 kr i bot. Regjeringen trenger jo pengene for å få budsjettet til å gå opp!

Her er en bra analyse av dagens situasjon i Hellas. Sjekk denne koblingen:
http://9gag.com/gag/2681884

Er kriserammede Hellas klar for ny merkevarebygging?

Merkevarestrateg Peter Economides forklarer hvorfor det nå er perfekt tid for å overhale landets image.

"GREECE IS THE BIGGEST BRAND THAT`S NEVER BEEN BRANDED"

Økende gjeld, arbeidsledighet og kriminalitet mens politikerne krangler om restene av et land som har mistet all tillit hos sine europeiske partnere: Hvis Hellas var et produkt, ville det bli tatt ut av hyllene og erstattet med mer salgbare produkter. Eller kanskje ikke? Kanskje ville du hatt den ville ideen om at dette er akkurat riktig tid for å flagge ny merkevare, og så frøet til ny suksess?

Merkevarestrateg Peter Economides vet alt om å ta fatt i merkevarer som er på bunn-nivå, og snu dem til verdenssuksesser. Han var en del av teamet som lanserte Apple`s ”Think different” kampanje i 1997. På det tidspunktet var Apple på randen, publikum og media hadde mistet interessen, og selskapet hadde store økonomiske problemer. Ved å benytte trekkplastere som Maria Callas og Mohammad Ali forandret kampanjen Apple`s image, og åpnet veien mot å bli et av verdens største selskaper i dag. Economides tror at Hellas er ved et veiskille, der en inspirert og godt organisert kampanje kunne resultere i at Hellas ble middelhavets ”Apple”.

Merkevarestrategen sier at hans presentasjon, som beskriver Hellas som ”en av de største merkevarer som ikke er bygget”, ble til etter en artikkel han skrev forrige år om å ”tenke seg framtiden for Hellas på nytt”. Presentasjonen er en oppløftende titt på landets potensial – historien, dets naturlige skjønnhet og folket – men den legger heller ikke skjul på den alvorlige situasjonen landet befinner seg i. Det kanskje mest talende punkt i presentasjonen er resultatene av nylige Google-søk: Søk på ”Gamle Hellas” viser 15,6 millioner treff, mens søk på ”Hellas-krisen” viser 224 millioner treff.

Economides arbeider for tiden med å bygge merkevare av byen Limassol på Kypros, og han sier Hellas kan lære av hvordan dette prosjektet har utviklet seg. ”Det er akkurat slik merkevare bygges i framtiden”, sier han. ”Det er et prosjekt med åpen kilde, der vi snakker med folket, fordi folket er merkevaren. Og det er hva dette landet trenger å gjøre. Hellas er et konsept, men hvis du ikke får grekerne til å ”kjøpe” konseptet kan du bare glemme det”. Kjerneelementet for Limassol-prosjektet er imidlertid at det startet i privat sektor. Syv forretningsmenn som så for seg en usikker framtid for byen, satte igang prosessen. Den har siden utviklet seg og blitt så betydningsfull at offentlig sektor ikke kunne si nei da de fikk tilbud om å være med.

”Vi startet prosjektet med å utvikle merkevaren ved å involvere folk. Da prosessen var godt igang gikk vi til myndighetene og spurte om de ville være med”, sier Economides. ”Å gjøre det slik gjorde det uimotsåelig for myndighetene,  de måtte bli med. Men hvis du går til politikerne med bare en ide kommer du ingen vei, fordi du tråkker på mange menneskers tær”. Faktum er at presentasjonen peker på at Hellas har hatt ni forskjellige turistkampanjer siden 90-tallet, og hver minister har kuttet og endret slagordene og innholdet i annonsene. Siden da har turisttrafikken til Croatia og Tyrkia hatt stor økning, mens den har falt i Hellas.

”Den beste måten å bygge merkevare på er et privat – offentlig partnerskap. Det må være gjensidig. Å bygge merkevare med politisk ledelse er feil. Ikke fordi politikerne er uegnet, men fordi politikk naturlig er posisjon/opposisjon-orienterte, politikk har naturlig en fireårs termin, og politikk handler naturlig om å bygge politisk kapital. Vi trenger å bygge merkekapital som strekker seg mye lengre enn fire år”, sier Economides.

Men strategen understreker at forsøket på å bygge Hellas som ny merkevare handler om mye mer enn å selge landet som turistmål. ”Det er to trinn i denne prosessen: Å involvere folket i utviklingen av merkevaren. Og så spre merkevaren internt i landet slik at merket blir en naturlig del av folket generelt, at folket på en måte blir merkevaren”, sier Economides.

”Dette er ikke å selge turisme. Det er å veilede samfunnets handlinger. Og det er å forandre samfunnets måte å tenke og føle på. Selv om veien ut av krisen handler om økonomi, er det først når du føler deg bra at du gjør bra ting. Jeg leste i forrige uke at en halv time bekymring er mer trettende enn en ukes arbeid. Hellas er en bekymret nasjon, og vi trenger å kvitte oss med bekymringen. Hvis du har en visjon kan du utrette forbløffende mye”.

”Hvis du ser på de lange linjene i historien, og sammenligner med den alvorlige perioden vi er inne i, så vil vi med tiden se tilbake på denne perioden som en liten prikk. Vi må se prikken i det rette perspektiv, og vi må komme igang nå, for ellers kan det bli en stor flekk i vår historie”.

”Mekevarebygging er ikke spørsmål om å selge landet, men om å selge oss selv til oss selv. Det handler om å tro igjen, om å tenne flammen på nytt. Det er opp til oss å gjenreise konseptet Hellas – hvem vi er og hvor vi er i dag – og hvor vi ønsker å være i framtiden. Og å dra en sammenhengende linje gjennom dette slik at vi virkelig føler at vi deltar i fortellingen”.

Bygge ny merkevare med Hellas som middelhavets Apple? Det er en gal ide. Faktum er at ideen er akkurat gal nok til å lykkes!

Kilde: www.ekathimerini.com  (Kathimerini English Edition)

Om å tenke miljø

Jeg leste nylig om en gammel dame som ble anklaget for ikke å tenke miljø fordi hun ikke tok med seg plastposer hjemmefra når hun handlet i butikken. ”Det er problemet”, fikk hun beskjed om av en ung kasserer, ”deres generasjon brydde seg ikke om å bevare miljøet for framtidige generasjoner”.

     En ting er faktisk riktig: Vi hadde ikke mye miljøtenking i ”vår tid”. Men var vi dermed en større belastning på miljøet enn dagens unge? Vi hadde melkeflasker av glass som vi leverte tilbake, og brusflasker , også av glass, som vi pantet. Butikken sendte dem tilbake til produsenten, som vasket dem og brukte dem om igjen. Og de ble derfor gjenbrukt mange ganger. Men vi tenkte ikke på ”miljøet”.

     Den gang eksisterte nemlig  nøysomhet!  Vi gikk opp, og ned, trappene fordi vi ikke hadde heis eller rulletrapper i alle butikker, skoler og forretningsbygg. Vi gikk eller syklet til butikken for å handle fordi det alltid var en butikk like i nærheten. Vi tok heller ikke bilen hver gang vi skulle bare noen hundre meter avsted. Og kassereren hadde helt rett: Vi tenkte ikke ”miljø” dag og natt.

     Vi visste ikke hva engangsbleier var, så bleiene ble vasket og tørket og brukt om igjen mange ganger før de var utslitt. Vi tørket klærne våre på klessnora ute, og ikke i energikrevende tørketromler. Barna arvet klær fra sine eldre søsken, og det var absolutt ikke siste mote eller merkevare. Men kassereren har fortsatt rett: Vi tenkte ikke på miljøet.

     På den tiden hadde vi ETT TV og EN radio hjemme, ikke en i hvert rom. Og TV`n  hadde 18-20 tommers skjerm, ikke en hel vegg! På kjøkkenet ble alt gjort med håndmakt, vi hadde ikke maskiner som gjorde det for oss. Og til nesten all innpakning brukte vi gamle aviser, ikke bobleplast eller skumputer. Vi startet heller ikke en bråkete motorgressklipper, plenklippere gikk med håndmakt. Vi fikk så mye mosjon på det som skulle gjøres, både i jobb og fritid, at vi ikke trengte å gå på treningsstudio med strømslukende maskiner som tredemøller, stairsmaskiner, elektrisk badstu osv. Men kassereren hadde rett: Vi tenkte ikke på miljøet.

     Vi drakk vann fra springen i stedet for plastkopp eller –flaske hver gang. Å kjøpe vann til samme pris som Cola var helt utenkelig. Vi fylte våre penner med blekk når de var tomme, i stedet for å kjøpe ny. I ”vår tid” tok vi buss, og barna gikk til skolen, i stedet for at foreldre kjører skytteltrafikk til og fra skole, idrett og kultutliv. Vi hadde ikke mobil, iPad eller PC som sender signaler via verdensrommet for å bestille pizza eller mobbe hverandre!

     Er det ikke trist hvordan dagens generasjon klager over hvilke miljøgriser vi, den eldre generasjon er, bare fordi ordet ”miljøtenkning” ikke var oppfunnet?

Et nytt liv på mandag

På mandag skal vi begynne på helsestudio, ikke hvilket som helst heller. Men Royal Hall, må vite. Et kjempeanlegg litt opp i fjellsiden, med en fantastisk utsikt. 

For de som vil se dette på nært hold, her er en link: Royal Heights Resort Hotel

I tillegg til å være hotell og festplass for opp til 1500 mennesker, er dette også et gedigent treningsstudio med all verdens apparater. Og vi får vår egen personlige trener. 

Her er et opplyst basseng med vanntemperatur som i sjøen, og selvsagt en spa-avdeling med tyrkisk bad, badstuer, massasje og aromaterapi. I tillegg et eget studio for manikyr og pedikyr.

Hvis det går som vi håper, møter vi sommeren om fire måneder i vesentlig bedre form enn i dag, og kanskje ser vi ti år yngre ut? Hvem vet.

Nye fugler vi har sett

Etter en liten tur til butikken i dag fikk jeg lyst til å oppleve havna i Hersonissos og havet som sto hardt på. Og der, på et surfebrett midt inne i havna, sto denne karen. Kanskje uten helt å vite hvor den skulle, eller bare for å ta en hvil, hva vet jeg. Toppskarvrasen som er mest vanlig i Middelhavet er desmarestii, og spesielt ungfuglen er lysere på undersiden enn de vi er vant med.



Da jeg skulle gå nærmere, fløy det opp en fugl fra en båt og satte seg på kaikanten bare 10 meter unna. Isfugl. Denne har jeg bare sett en gang tidligere, og da langs elvestien ved Verdalselva. Men det er første gang på 3 år at jeg ser den på Kreta. En artig liten tass som er sjelden i Norge, men mer vanlig i Europa og i Middelhavet. Og under trekket og vinterstid er den ofte å se der det er fisk, f.eks. i hvnebasseng.



Hjemme igjen fikk jeg en ny overraskelse: Svarthodespurven satt i hagen bare 5 meter fra husveggen. Denne er mest vanlig fra Italia og østover mot Svartehavet. Men det er første gang vi ser den her på Kreta. Nesten pussig å tenke på at vi på en styggværsdag med vind og regn fikk se tre arter vi ikke har sett her nede før.

Julebudskapet

 På en av våre turer i jula sammen med 

søster og svoger kom vi innom en liten 

landsby idet mørket senket seg. Og der, i et 

gatekryss ved kapellet, var faktisk hele jule-

budskapet illustrert med figurer og lys. Dette 

er helt vanlig i de fleste byer og landsbyer. 

Men her, i mørket, fikk vi budskapet klart og 

tydelig: “Dere skal finne et barn som er svøpt 

og ligger i en krybbe”. 

     Og mens reklamen slår imot oss overalt er 

det kanskje på tide å tenke over om jula er helt 

kommersiell, eller om vi faktisk har noe å 

feire? Og at hvis vi vil forandre verden, må vi 

først og fremst begynne med oss selv.