Om å tenke miljø

Jeg leste nylig om en gammel dame som ble anklaget for ikke å tenke miljø fordi hun ikke tok med seg plastposer hjemmefra når hun handlet i butikken. ”Det er problemet”, fikk hun beskjed om av en ung kasserer, ”deres generasjon brydde seg ikke om å bevare miljøet for framtidige generasjoner”.

     En ting er faktisk riktig: Vi hadde ikke mye miljøtenking i ”vår tid”. Men var vi dermed en større belastning på miljøet enn dagens unge? Vi hadde melkeflasker av glass som vi leverte tilbake, og brusflasker , også av glass, som vi pantet. Butikken sendte dem tilbake til produsenten, som vasket dem og brukte dem om igjen. Og de ble derfor gjenbrukt mange ganger. Men vi tenkte ikke på ”miljøet”.

     Den gang eksisterte nemlig  nøysomhet!  Vi gikk opp, og ned, trappene fordi vi ikke hadde heis eller rulletrapper i alle butikker, skoler og forretningsbygg. Vi gikk eller syklet til butikken for å handle fordi det alltid var en butikk like i nærheten. Vi tok heller ikke bilen hver gang vi skulle bare noen hundre meter avsted. Og kassereren hadde helt rett: Vi tenkte ikke ”miljø” dag og natt.

     Vi visste ikke hva engangsbleier var, så bleiene ble vasket og tørket og brukt om igjen mange ganger før de var utslitt. Vi tørket klærne våre på klessnora ute, og ikke i energikrevende tørketromler. Barna arvet klær fra sine eldre søsken, og det var absolutt ikke siste mote eller merkevare. Men kassereren har fortsatt rett: Vi tenkte ikke på miljøet.

     På den tiden hadde vi ETT TV og EN radio hjemme, ikke en i hvert rom. Og TV`n  hadde 18-20 tommers skjerm, ikke en hel vegg! På kjøkkenet ble alt gjort med håndmakt, vi hadde ikke maskiner som gjorde det for oss. Og til nesten all innpakning brukte vi gamle aviser, ikke bobleplast eller skumputer. Vi startet heller ikke en bråkete motorgressklipper, plenklippere gikk med håndmakt. Vi fikk så mye mosjon på det som skulle gjøres, både i jobb og fritid, at vi ikke trengte å gå på treningsstudio med strømslukende maskiner som tredemøller, stairsmaskiner, elektrisk badstu osv. Men kassereren hadde rett: Vi tenkte ikke på miljøet.

     Vi drakk vann fra springen i stedet for plastkopp eller –flaske hver gang. Å kjøpe vann til samme pris som Cola var helt utenkelig. Vi fylte våre penner med blekk når de var tomme, i stedet for å kjøpe ny. I ”vår tid” tok vi buss, og barna gikk til skolen, i stedet for at foreldre kjører skytteltrafikk til og fra skole, idrett og kultutliv. Vi hadde ikke mobil, iPad eller PC som sender signaler via verdensrommet for å bestille pizza eller mobbe hverandre!

     Er det ikke trist hvordan dagens generasjon klager over hvilke miljøgriser vi, den eldre generasjon er, bare fordi ordet ”miljøtenkning” ikke var oppfunnet?