Er kriserammede Hellas klar for ny merkevarebygging?

Merkevarestrateg Peter Economides forklarer hvorfor det nå er perfekt tid for å overhale landets image.

"GREECE IS THE BIGGEST BRAND THAT`S NEVER BEEN BRANDED"

Økende gjeld, arbeidsledighet og kriminalitet mens politikerne krangler om restene av et land som har mistet all tillit hos sine europeiske partnere: Hvis Hellas var et produkt, ville det bli tatt ut av hyllene og erstattet med mer salgbare produkter. Eller kanskje ikke? Kanskje ville du hatt den ville ideen om at dette er akkurat riktig tid for å flagge ny merkevare, og så frøet til ny suksess?

Merkevarestrateg Peter Economides vet alt om å ta fatt i merkevarer som er på bunn-nivå, og snu dem til verdenssuksesser. Han var en del av teamet som lanserte Apple`s ”Think different” kampanje i 1997. På det tidspunktet var Apple på randen, publikum og media hadde mistet interessen, og selskapet hadde store økonomiske problemer. Ved å benytte trekkplastere som Maria Callas og Mohammad Ali forandret kampanjen Apple`s image, og åpnet veien mot å bli et av verdens største selskaper i dag. Economides tror at Hellas er ved et veiskille, der en inspirert og godt organisert kampanje kunne resultere i at Hellas ble middelhavets ”Apple”.

Merkevarestrategen sier at hans presentasjon, som beskriver Hellas som ”en av de største merkevarer som ikke er bygget”, ble til etter en artikkel han skrev forrige år om å ”tenke seg framtiden for Hellas på nytt”. Presentasjonen er en oppløftende titt på landets potensial – historien, dets naturlige skjønnhet og folket – men den legger heller ikke skjul på den alvorlige situasjonen landet befinner seg i. Det kanskje mest talende punkt i presentasjonen er resultatene av nylige Google-søk: Søk på ”Gamle Hellas” viser 15,6 millioner treff, mens søk på ”Hellas-krisen” viser 224 millioner treff.

Economides arbeider for tiden med å bygge merkevare av byen Limassol på Kypros, og han sier Hellas kan lære av hvordan dette prosjektet har utviklet seg. ”Det er akkurat slik merkevare bygges i framtiden”, sier han. ”Det er et prosjekt med åpen kilde, der vi snakker med folket, fordi folket er merkevaren. Og det er hva dette landet trenger å gjøre. Hellas er et konsept, men hvis du ikke får grekerne til å ”kjøpe” konseptet kan du bare glemme det”. Kjerneelementet for Limassol-prosjektet er imidlertid at det startet i privat sektor. Syv forretningsmenn som så for seg en usikker framtid for byen, satte igang prosessen. Den har siden utviklet seg og blitt så betydningsfull at offentlig sektor ikke kunne si nei da de fikk tilbud om å være med.

”Vi startet prosjektet med å utvikle merkevaren ved å involvere folk. Da prosessen var godt igang gikk vi til myndighetene og spurte om de ville være med”, sier Economides. ”Å gjøre det slik gjorde det uimotsåelig for myndighetene,  de måtte bli med. Men hvis du går til politikerne med bare en ide kommer du ingen vei, fordi du tråkker på mange menneskers tær”. Faktum er at presentasjonen peker på at Hellas har hatt ni forskjellige turistkampanjer siden 90-tallet, og hver minister har kuttet og endret slagordene og innholdet i annonsene. Siden da har turisttrafikken til Croatia og Tyrkia hatt stor økning, mens den har falt i Hellas.

”Den beste måten å bygge merkevare på er et privat – offentlig partnerskap. Det må være gjensidig. Å bygge merkevare med politisk ledelse er feil. Ikke fordi politikerne er uegnet, men fordi politikk naturlig er posisjon/opposisjon-orienterte, politikk har naturlig en fireårs termin, og politikk handler naturlig om å bygge politisk kapital. Vi trenger å bygge merkekapital som strekker seg mye lengre enn fire år”, sier Economides.

Men strategen understreker at forsøket på å bygge Hellas som ny merkevare handler om mye mer enn å selge landet som turistmål. ”Det er to trinn i denne prosessen: Å involvere folket i utviklingen av merkevaren. Og så spre merkevaren internt i landet slik at merket blir en naturlig del av folket generelt, at folket på en måte blir merkevaren”, sier Economides.

”Dette er ikke å selge turisme. Det er å veilede samfunnets handlinger. Og det er å forandre samfunnets måte å tenke og føle på. Selv om veien ut av krisen handler om økonomi, er det først når du føler deg bra at du gjør bra ting. Jeg leste i forrige uke at en halv time bekymring er mer trettende enn en ukes arbeid. Hellas er en bekymret nasjon, og vi trenger å kvitte oss med bekymringen. Hvis du har en visjon kan du utrette forbløffende mye”.

”Hvis du ser på de lange linjene i historien, og sammenligner med den alvorlige perioden vi er inne i, så vil vi med tiden se tilbake på denne perioden som en liten prikk. Vi må se prikken i det rette perspektiv, og vi må komme igang nå, for ellers kan det bli en stor flekk i vår historie”.

”Mekevarebygging er ikke spørsmål om å selge landet, men om å selge oss selv til oss selv. Det handler om å tro igjen, om å tenne flammen på nytt. Det er opp til oss å gjenreise konseptet Hellas – hvem vi er og hvor vi er i dag – og hvor vi ønsker å være i framtiden. Og å dra en sammenhengende linje gjennom dette slik at vi virkelig føler at vi deltar i fortellingen”.

Bygge ny merkevare med Hellas som middelhavets Apple? Det er en gal ide. Faktum er at ideen er akkurat gal nok til å lykkes!

Kilde: www.ekathimerini.com  (Kathimerini English Edition)

Om å tenke miljø

Jeg leste nylig om en gammel dame som ble anklaget for ikke å tenke miljø fordi hun ikke tok med seg plastposer hjemmefra når hun handlet i butikken. ”Det er problemet”, fikk hun beskjed om av en ung kasserer, ”deres generasjon brydde seg ikke om å bevare miljøet for framtidige generasjoner”.

     En ting er faktisk riktig: Vi hadde ikke mye miljøtenking i ”vår tid”. Men var vi dermed en større belastning på miljøet enn dagens unge? Vi hadde melkeflasker av glass som vi leverte tilbake, og brusflasker , også av glass, som vi pantet. Butikken sendte dem tilbake til produsenten, som vasket dem og brukte dem om igjen. Og de ble derfor gjenbrukt mange ganger. Men vi tenkte ikke på ”miljøet”.

     Den gang eksisterte nemlig  nøysomhet!  Vi gikk opp, og ned, trappene fordi vi ikke hadde heis eller rulletrapper i alle butikker, skoler og forretningsbygg. Vi gikk eller syklet til butikken for å handle fordi det alltid var en butikk like i nærheten. Vi tok heller ikke bilen hver gang vi skulle bare noen hundre meter avsted. Og kassereren hadde helt rett: Vi tenkte ikke ”miljø” dag og natt.

     Vi visste ikke hva engangsbleier var, så bleiene ble vasket og tørket og brukt om igjen mange ganger før de var utslitt. Vi tørket klærne våre på klessnora ute, og ikke i energikrevende tørketromler. Barna arvet klær fra sine eldre søsken, og det var absolutt ikke siste mote eller merkevare. Men kassereren har fortsatt rett: Vi tenkte ikke på miljøet.

     På den tiden hadde vi ETT TV og EN radio hjemme, ikke en i hvert rom. Og TV`n  hadde 18-20 tommers skjerm, ikke en hel vegg! På kjøkkenet ble alt gjort med håndmakt, vi hadde ikke maskiner som gjorde det for oss. Og til nesten all innpakning brukte vi gamle aviser, ikke bobleplast eller skumputer. Vi startet heller ikke en bråkete motorgressklipper, plenklippere gikk med håndmakt. Vi fikk så mye mosjon på det som skulle gjøres, både i jobb og fritid, at vi ikke trengte å gå på treningsstudio med strømslukende maskiner som tredemøller, stairsmaskiner, elektrisk badstu osv. Men kassereren hadde rett: Vi tenkte ikke på miljøet.

     Vi drakk vann fra springen i stedet for plastkopp eller –flaske hver gang. Å kjøpe vann til samme pris som Cola var helt utenkelig. Vi fylte våre penner med blekk når de var tomme, i stedet for å kjøpe ny. I ”vår tid” tok vi buss, og barna gikk til skolen, i stedet for at foreldre kjører skytteltrafikk til og fra skole, idrett og kultutliv. Vi hadde ikke mobil, iPad eller PC som sender signaler via verdensrommet for å bestille pizza eller mobbe hverandre!

     Er det ikke trist hvordan dagens generasjon klager over hvilke miljøgriser vi, den eldre generasjon er, bare fordi ordet ”miljøtenkning” ikke var oppfunnet?

Et nytt liv på mandag

På mandag skal vi begynne på helsestudio, ikke hvilket som helst heller. Men Royal Hall, må vite. Et kjempeanlegg litt opp i fjellsiden, med en fantastisk utsikt. 

For de som vil se dette på nært hold, her er en link: Royal Heights Resort Hotel

I tillegg til å være hotell og festplass for opp til 1500 mennesker, er dette også et gedigent treningsstudio med all verdens apparater. Og vi får vår egen personlige trener. 

Her er et opplyst basseng med vanntemperatur som i sjøen, og selvsagt en spa-avdeling med tyrkisk bad, badstuer, massasje og aromaterapi. I tillegg et eget studio for manikyr og pedikyr.

Hvis det går som vi håper, møter vi sommeren om fire måneder i vesentlig bedre form enn i dag, og kanskje ser vi ti år yngre ut? Hvem vet.

Nye fugler vi har sett

Etter en liten tur til butikken i dag fikk jeg lyst til å oppleve havna i Hersonissos og havet som sto hardt på. Og der, på et surfebrett midt inne i havna, sto denne karen. Kanskje uten helt å vite hvor den skulle, eller bare for å ta en hvil, hva vet jeg. Toppskarvrasen som er mest vanlig i Middelhavet er desmarestii, og spesielt ungfuglen er lysere på undersiden enn de vi er vant med.



Da jeg skulle gå nærmere, fløy det opp en fugl fra en båt og satte seg på kaikanten bare 10 meter unna. Isfugl. Denne har jeg bare sett en gang tidligere, og da langs elvestien ved Verdalselva. Men det er første gang på 3 år at jeg ser den på Kreta. En artig liten tass som er sjelden i Norge, men mer vanlig i Europa og i Middelhavet. Og under trekket og vinterstid er den ofte å se der det er fisk, f.eks. i hvnebasseng.



Hjemme igjen fikk jeg en ny overraskelse: Svarthodespurven satt i hagen bare 5 meter fra husveggen. Denne er mest vanlig fra Italia og østover mot Svartehavet. Men det er første gang vi ser den her på Kreta. Nesten pussig å tenke på at vi på en styggværsdag med vind og regn fikk se tre arter vi ikke har sett her nede før.

Julebudskapet

 På en av våre turer i jula sammen med 

søster og svoger kom vi innom en liten 

landsby idet mørket senket seg. Og der, i et 

gatekryss ved kapellet, var faktisk hele jule-

budskapet illustrert med figurer og lys. Dette 

er helt vanlig i de fleste byer og landsbyer. 

Men her, i mørket, fikk vi budskapet klart og 

tydelig: “Dere skal finne et barn som er svøpt 

og ligger i en krybbe”. 

     Og mens reklamen slår imot oss overalt er 

det kanskje på tide å tenke over om jula er helt 

kommersiell, eller om vi faktisk har noe å 

feire? Og at hvis vi vil forandre verden, må vi 

først og fremst begynne med oss selv.