Gatelangs i Koutouloufari

En vandring i de små gatene i Koutouloufari er både interessant og trivelig. I hovedgata finnes mest for turister, så som tavernaer, souvenirbutikker og brukskunst. Men i de små sidegatene bor folk, og hilser du på noen, kan du bli invitert inn. Frukt, og kanskje en raki, står på menyen. Og de prater i vei, selv om du nesten ikke forstår noe. Men fingerspråk og fakter hjelper slik at det blir mulig å føre en samtale. Når du går er det med et smil om munnen, for her er det varmen og gjestfriheten som står i høysetet.

Interessant er det også å se på alle de små og gamle husene. Noen er nesten ruiner, men i nabohuset bor det folk. Det kan se stusselig ut, men folk ser ut til å være fornøyd likevel. Og dette er historie i praksis; nytt og gammelt side om side. Mange steder lever folk under forhold som vi i Norge opplevde rett etter krigen. Likevel er det få som klager, de bare arbeider mer og lengre, og håper at det en dag blir bedre.

Ha en fin dag!

Det jeg vet med sikkerhet, er at folk er helt forskjellig! At hvert eneste menneske i denne verden - har sin egen oppfatning - sine egne meninger, tanker og følelser om alt som finnes mellom himmel og jord.

Ingen av oss er like! Vi har våre egne drømmer - fantasier og håp for en bedre, trygg og god fremtid. Fordi vi er alle lykkesøkere, som er på jakt!

Vi har også vår anger og bitterhet, for det som ligger bak oss - i fortiden. Ting vi ønsker at vi kunne gjort annerledes. Men som er noe som aldri vil bli borte eller kan kunne glemmes. Men om vi vil, kan det alltids - aksepteres!

Vi har alle våre problemer - men det er problemer som kan løses på veien gjennom det vi møter. Ingenting er umulig for den som tror! Det umulige kan fort bli mulig med troen på oss selv! Og selv om livsproblemet handler om oss selv - eller om det har med andre å gjøre. Spiller ikke så stor rolle - bare det blir løst!

Slik at man kommer seg videre.

Vi er alle spesielle - og det ekstra spesielle med hvert et menneske. Er hvordan det har det inni seg selv - inne i sitt eget hjerte. Som er symbolet på oss selv! Der inne hvor vi alle er helt Unike! Fordi ingen andre enn oss selv, kan vite med sikkerhet - hvilke smerter og gleder som er tilstede i øyeblikket.

Ingen av oss er like - ingen!

Derfor er det utrolig viktig å ha en eller annen å snakke med. En å kunne dele sine tanker med - en å kunne dele sine meninger med, og en å kunne fortelle sine håp og drømmer til. Det å kunne ha et annet menneske tett ved sin side - som man virkelig bryr seg om - det betyr alt!

Men også å føle at man har en venn eller et familiemedlem som bryr seg Om - som ikke bare bryr seg Med! For hvert et menneske trenger å føle at det blir hørt - det trenger å føle at det bli sett av andre - slik at det aldri føler seg helt alene.

Alle mennesker søker etter en mening med livet.

Derfor har jeg gått inn i meg selv - til mitt hjerte - og har kommet fram til at det er å ta vare på hverandre, og spre den indre kjærlighet ut til andre! Som er selve meningen med alt som er ♥

Ønsker dere alle en flott dag!

Nyt denne dagen - og lev den for alt den er verdt! Og husk; Gjør noe spesielt i dag for et menneske du er glad i - Gir du ditt smil, så gir du andre den største glede! ♥

"Det som gjøres med hjertet - Er selve kjærligheten!
Og er en gave av GULL - som virkelig settes pris på.." ♥

Panagia Gouverniotissa

Enkelte dager går vi i kloster. Det er et eller annet med stemningen på slike plasser, og ikke minst, roen. I dag gikk turen til Panagia Gouverniotissa like utenfor Potamies. På veien stoppet vi i Mochos og spiste lunsj. Der traff vi vår gamle venn Nick(os), som hadde jobbet i Canada i 35 år, og som nå er pensjonert. Det ble også selvsagt servering hjemme hos ham og kona: Dolmades, ost og salat, og klart vi måtte ha ouzo til. Og så bar det i kloster!

Ifølge sagnet ble dette klosteret  bygget av en bysantinsk konge som kom til Kreta etter frigjøringen fra araberne i år 961. Kirken har to fløyer med samme høyde, og en kuppel i midten. I  kuppelens vegger er det buer med vinduer i. Kirken inneholder noen elegante fresker, dominert av Pantocrator i kuppelen. Beliggenheten langt opp i dalsiden gir en flott utsikt over Potamies og dalen nedenfor. Klosterets verdifulle ikoner, bl.a. altertavle utskjært i tre og en del dører, er utstilt i Kretas Historiske Museum i Iraklio.

 På en slik plass kan du virkelig slappe av og finne roen, f.eks. på noen av de utplasserte benkene. Eller du kan ta med en piknik-sekk og ta lunsjen under skyggefulle trær, mens en svak, varm bris stryker opp dalen.