Kveldsstemning - betraktninger over et glass vin

Det er mørk kveld og vi sitter ved et marmorbord med et glass vin. Under oss er byen opplyst. Ute i havet kan vi se et fly nærme seg. Karlsvogna er synlig på himmelen, og vi kan høre musikk fra landsbyen nedenfor. En bris fra vest er deilig nå. Det har vært over 30 grader i skyggen. Nå er det 28 grader. Et fly til er på vei inn til Heraklion. Nye turister kanskje. Bak oss er fjellet Harakas opplyst av sterke lyskastere, og fra havna ser vi stadig blitslys. Vannet i fontenen lager en beroligende lyd. Nok et fly er vei inn. Vi er heldige som kan sitte her og nyte alt dette. Vi torde å følge drømmen vår.

Trivelig gjensyn

På en av våre ture østover på Kreta stoppet vi ved en olivenlund for å ta en pause. Da oppdaget vi denne skjønnheten fra 70-tallet.

En Ford Taunus Coupe GT.

Jeg arbeidet hos Ford i Levanger på 60- og 70-tallet, og kunne ikke dy meg. Jeg måtte ha noen bilder.

Den var dessverre parkert for alltid, men så likevel ganske fin ut, ikke sant?

Naboen trodde nok vi var ute med lureri, og kom illsint opp veien mot oss. Men han roet seg da han skjønte vi bare var ute etter å ta bilder.

Det er kanskje flere som har minner om denne epoken?

En ekte gresk aften

 Vi dro til Ierapetra i dag for å treffe våre venner Lise og Taki. De har skiftet fra taverna til souvenirbutikk. og de ville straks vite om vi hadde lyst til å gå ut å spise. For nå hadde de tid til det de ikke kunne tidligere.

Og etter en lang prat i Ierapetra dro vi til en liten landsby som heter Monastiraki, midt mellom Ierapetra og Pachia Ammos. En bitte liten plass oppe i fjellsiden, med en fantastisk utsikt nordover mot Pacia Ammos og Elounda.

 Damene fant seg straks til rette, og praten gikk livlig. Kort etter var mat og vin på bordet, og hvilket måltid! Her var alt vi kunne ønske oss: Brød, salat, kokte og friske grønnsaker, ost og kjøtt. Her var det bare å smake på alt. Og etter en liten stund spilte også musikken opp, men heldigvis uten høyttalere. Det er ikke nødvendig her, for stedet hadde bare plass til 20-30 gjester. Men her får du en egen ro over deg, slik at måltidet tar både to og tre timer.

Taki og jeg tok en runde ned trapper og opp trapper for å se på stedet og ta noen bilder. Her er det nesten så en får inntrykk av at tiden har stått stille, men likevel på en slik måte at du føler deg utrolig velkommen. Alle vi møtte ville hilse på, og slå av en prat. Og som du kan se av bildene har de klart å lage en uvanlig stemningsfull ramme rundt stedet.

Vi fant også en butikk som solgte souvenirer, og damene måtte selvsagt få hvert sitt smykke. Populært!

Etter en slik aften føler vi oss priviligert som får oppleve dette, og vi er takknemlige for å ha slike venner. Her er det naturlige Kreta, med mennesker som bare vil deg vel. Og ingen "kamaki" som jobber hardt for å få turistene inn på akkurat sin restaurant.

Er det rart vi triver der vi bor?

Kveldsstemnig.

Enkelt og flott!

 Smykkedamer.

Trivelig musikk.

Alt kan brukes som dekor.

Og barna er med.

Trivelig selskap!