Vi minnes i takknemlighet

 Vi besøkte vår venn Stephen Brady på Vrahassi kirkegård forleden. Denne plassen valgte han selv før han døde, og her ble han derfor gravlagt. Plassen ligger langt opp i lia like ovenfor Selinarikløften øst for Malia. Utsikten er fantastisk, og kirkegården ligger i en furulund som skaper en helt spesiell stemning. Flott beplantning med masse blomster gir stedet en aura av fred og verdighet, akkurat det Stephen ønsket. Vi lyser fred over hans minne.

Gåsegribb (Gyps fulvus)

      Gåsegribben er en av de mest
studerte rovfuglene på Kreta, og det er skrevet doktoravhandling om dens utbredelse på øya (Chirouchakis 2003). Den er kjent med forskjellige navn rundt om på øya: Kanavos i vest, og Skara eller Skarovitsila midt på øya og i øst.
      Kreta huser over halvparten av den greske bestanden, og vi har den største øybestanden i middelhavet, og faktisk i hele verden. I perioden 1996 - 2002 er et gjennomsnitt på 26 kolonier observert på Kreta,  med  ca. 14 individer i hver. Totalt er det observert omlag 142 hekkende par, og bestanden er anslått til 369 fugler. Den største delen av dem befinner seg på østre Kreta, særlig i nordøst, der omlag en tredjedel av den totale bestanden befinner seg.




      Takket være langtids studier av gåsegribben vet vi at bestanden er redusert
med minst 24% over de siste 20 år. Reduksjonen skyldes i hovedsak økt bruk
av forgiftet åte, bygging av nye veier i isolerte distrikter, lavere dødelighet i sau-
og geiteflokker grunnet bedre veterinærdekning, og mindre “azati”  (dumping av
døde dyr i  naturen).

      Disse fuglene er virkelig svære, med kroppslengde opp til 110 cm, og et vingespenn på 255-285 cm.
      Vi har sett dem i Selinari-kløfta mellom Malia og Neapoli, og i fjellet mellom Neapoli og Plaka. De

seiler på oppluft og speider etter bytte, og tar korte pauser innimellom. Det sies at en av jaktmetodene er å stupe ned langs fjellsiden og skremme ungdyr på smale fjellhyller slik at de faller ned og blir skadet eller drept.

   

      Flere eksemplarer er utstilt i Naturhistorisk Museum i Iraklion, og vi anbefaler absolutt en tur dit for å se disse imponerende fuglene.

Kveldsstemning - betraktninger over et glass vin

Det er mørk kveld og vi sitter ved et marmorbord med et glass vin. Under oss er byen opplyst. Ute i havet kan vi se et fly nærme seg. Karlsvogna er synlig på himmelen, og vi kan høre musikk fra landsbyen nedenfor. En bris fra vest er deilig nå. Det har vært over 30 grader i skyggen. Nå er det 28 grader. Et fly til er på vei inn til Heraklion. Nye turister kanskje. Bak oss er fjellet Harakas opplyst av sterke lyskastere, og fra havna ser vi stadig blitslys. Vannet i fontenen lager en beroligende lyd. Nok et fly er vei inn. Vi er heldige som kan sitte her og nyte alt dette. Vi torde å følge drømmen vår.

Trivelig gjensyn

På en av våre ture østover på Kreta stoppet vi ved en olivenlund for å ta en pause. Da oppdaget vi denne skjønnheten fra 70-tallet.

En Ford Taunus Coupe GT.

Jeg arbeidet hos Ford i Levanger på 60- og 70-tallet, og kunne ikke dy meg. Jeg måtte ha noen bilder.

Den var dessverre parkert for alltid, men så likevel ganske fin ut, ikke sant?

Naboen trodde nok vi var ute med lureri, og kom illsint opp veien mot oss. Men han roet seg da han skjønte vi bare var ute etter å ta bilder.

Det er kanskje flere som har minner om denne epoken?

En ekte gresk aften

 Vi dro til Ierapetra i dag for å treffe våre venner Lise og Taki. De har skiftet fra taverna til souvenirbutikk. og de ville straks vite om vi hadde lyst til å gå ut å spise. For nå hadde de tid til det de ikke kunne tidligere.

Og etter en lang prat i Ierapetra dro vi til en liten landsby som heter Monastiraki, midt mellom Ierapetra og Pachia Ammos. En bitte liten plass oppe i fjellsiden, med en fantastisk utsikt nordover mot Pacia Ammos og Elounda.

 Damene fant seg straks til rette, og praten gikk livlig. Kort etter var mat og vin på bordet, og hvilket måltid! Her var alt vi kunne ønske oss: Brød, salat, kokte og friske grønnsaker, ost og kjøtt. Her var det bare å smake på alt. Og etter en liten stund spilte også musikken opp, men heldigvis uten høyttalere. Det er ikke nødvendig her, for stedet hadde bare plass til 20-30 gjester. Men her får du en egen ro over deg, slik at måltidet tar både to og tre timer.

Taki og jeg tok en runde ned trapper og opp trapper for å se på stedet og ta noen bilder. Her er det nesten så en får inntrykk av at tiden har stått stille, men likevel på en slik måte at du føler deg utrolig velkommen. Alle vi møtte ville hilse på, og slå av en prat. Og som du kan se av bildene har de klart å lage en uvanlig stemningsfull ramme rundt stedet.

Vi fant også en butikk som solgte souvenirer, og damene måtte selvsagt få hvert sitt smykke. Populært!

Etter en slik aften føler vi oss priviligert som får oppleve dette, og vi er takknemlige for å ha slike venner. Her er det naturlige Kreta, med mennesker som bare vil deg vel. Og ingen "kamaki" som jobber hardt for å få turistene inn på akkurat sin restaurant.

Er det rart vi triver der vi bor?

Kveldsstemnig.

Enkelt og flott!

 Smykkedamer.

Trivelig musikk.

Alt kan brukes som dekor.

Og barna er med.

Trivelig selskap!

Utepils og raki

 Noen ganger er heller ikke vinteren så værst. Det må vi ærlig innrømme. Denne seansen ble faktisk avbildet i januar, men fordi jeg trodde at noen ville bli misunnelig, ble de ikke publisert da.

Nå nærmer imidlertid våren seg i Norge også, og da unner vi hverandre en slik en, eller to?

Og han kameraten under var ute og spiste lunsj: Litt tzatziki, noen oliven og en karaffel med raki.

Og vi må bare innrømme det: Lunsjen ble ei trivelig stund!

Vindfull vinter

 Vi har hatt en ganske vindfull vinter i år. Og havet har også vist krefter mange plasser. I Milatos kunne vi se steiner på opp til 2-3 kilo som var skylt 10-15 meter inn på land. Disse bildene er fra Malia, og her har vinden flyttet på tonnevis med sand langs stranden. Hele strandlandskapet er faktisk endret mange steder.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Masse drivved er skylt på land, og dette blir materialer til mange nye og rare ting. Men jeg må lage dem først. Da vil det også komme bilder.